11/4/98

 

MØLLENBERG BOKUTSALG

 

De var fire stykker og gikk i 9.klasse, jeg gikk året under. “E’ det kameratan dine som har spraya ned gymsalen med grafitti!!” De presset meg opp mot veggen og var veldig tøffe.Husker ikke hva jeg svarte, men de slapp meg ihvertfall uten å gi meg noe videre tusk.

Etter skolen var jeg innom Møllenberg Bokutsalg. Som vanlig hang det en noe ubestemmelig lukt i  lokalet; etter hvert skjønte jeg den hang sammen med glisene til de som sto bak disken.

Året før hadde jeg blitt kjent med Guttorm,èn av to unge fyrer som hadde startet et bok- og bladutsalg i et kjellerlokale ved EPA inne i byen. Tegneserier var en tidlig lidenskap. Her fant man brukte serier,importerte album fra Danmark, pønk-fanziner og ellers mye annen obskur litteratur jeg aldri hadde sett før. Utsalget flyttet i 1978 til Møllenberg og jeg fulgte med, inn i den blomstrende alternativscenen i Trondheim.

 

VEGA I

 

For ca. 10 år siden kjøpte Guttorm et hus på Vega, en grusvei fører fram til de tre husene i Hestvika. Første gang jeg så huset var det malt hvitt, godt synlig ned mot vika  lå det der med gammel og delvis manglende skifer på taket. Eternittplatene fra veggen mot sjøsiden lå i stabler foran huset. Den sommeren hjalp jeg Guttorm med å legge nytt tak.

Et par år etter var jeg der for andre gang. Da var den røde låven som lå på skrå bak huset borte. Vinterstormene hadde tatt med seg tak og vegger innover i dalen, og skaffet brensel for flere år framover.  Huset i Hestvika ble malt trønderrødt med svarte karmer den uken jeg var der.

 

VEGA II

 

Sene kveldstimer tilbrakte vi gjerne på kjøkkenet i andre etasje, med en sliten kassettspiller summende i bakgrunnen. Maria, datteren til Guttorm, insisterende på å spille kort eller yatzi. Blokken ble som regel fylt med tall. Der og som så ofte ellers føyde Guttorm til  sine egne figurer og kruseduller. De bare ramler ut av ermet og etterlates på alt som kan tegnes på.

 

HØST TUR!

 

Guttorm og May-Irene stopper alltid noen dager i Trondheim på vei fra Vega til Oslo. De viktigste tingene bæres fra bilen og opp i  leiligheten min: Noen gitarer, en forsterker,  skrivemaskin, sengetøy, mat - og en mengde hylser og mapper med sommerens arbeid.

Med en røyk og kaffe på bordet brettes tegninger og malerier utover kjøkkengulvet. Ting blir kommentert og sammenlignet. Det er som en fisketur i barndommen når garnet trekkes og det kommer noe uventet over båtripa.

 

TRONDHEIM

 

Som så mange andre fikk også Guttorm nok av Trondheim på et tidspunkt. I 1990 flyttet han til København med Cille.Bort fra byen hvor kulturløshet er en dyd og middelmådighetene brettes ut i Adresseavisen hver dag.

 

BREV

 

Mail Art magasinet El Djarida er bare avtrykk av brevskriveren Guttorm Nordø. Brev ofte preget av den samme rastløsheten som går igjen i tegningene hans. Skrevet på baksiden av en folder, noen papirlapper eller annet han har hatt for hånden.

 

GRØNLAND TORG

 

Klokken var rundt 8 på morgenen, rundt oss holdt de på med å  spyle torget for gårsdagens søppel. Med et par øl fra MC-klubben hvor vi hadde vært tidligere på natten, satt vi på en benk på Grønland Torg. Folk var på vei til jobb, vi hadde mye å snakke om. Det var fortsatt øl igjen da politiet kom og beordret oss bort, drikking på offentlig sted ville de ikke ha noe av. Jeg fikk avverget en krangel, og vi gikk de siste 100 metrene hjem til Mandallsgate.På vei inn i portrommet gikk vi på Odd Bjarne, en kunsthandler med kontorer i bakgården. Han kom hjem fra forretningstur til Bergen. En morgenhilsen brakte oss inn på  kontoret hans. Guttorm hadde aldri snakket noe særlig med ham, selv etter flere år i samme leiegård.

Den ivrige samtalen fortsatte, nå med tre involverte, timene gikk. Odd Bjarne dro fram et stort maleri av en dansk kunstner som hadde levd godt på ham en stund, og som mente at skilderiet var en grei gjenytelse for slett oppførsel. Flere ganger hadde Odd Bjarne ønsket å sage opp maleriet, videofilme seansen og sende filmen til dansken. Det hadde blitt med idèen i 10 år.Plutselig reiser Guttorm seg: “Æ ska’ ta å mal det om for dæ!” Han griper bildet, 1,5 x 2,5 meter, og forsvinner ut døren. Et kvarter senere står han der igjen med bildet. Heftigheten i penselen som har rast over bildet har slettet ut alle spor etter dansk følsomhet og landskapsidyll. Vi betrakter det nye bildet, trekker inn lukten fra oljemalingen, og Guttorm springer på dør igjen.Litt etter kommer han inn igjen, ber om et håndkle og holder seg for nesa, han har blod nedover brystkassa. Han husker plutselig hvorfor han sluttet å bruke oljemaling og white spirit i 1989.

 

 

 

Harald og Carmen Merlot 1996.

 

TEKST SKREVET TIL KATALOG FOR UTSTILLING I GALLERI KAMPEN, OSLO 1998